Hva er ditt beste minne fra Hovefestivalen?
Halshugging av flått, produksjon av "funksjonshemmet-video", å være på tur med en haug av tjommier. Alle har sine høydepunkter. Natt & Dag har spurt et knippe kjente personer om deres høydare.
THOMAS SELTZER
Trygdebehandler, brobygger og turboneger
– Da jeg fulgte en flått som krabbet sakte nedover armen min for så å kappe hodet av den med et barberblad AKKURAT idet den skulle stikke meg. Jeg skar opp meg selv i samme slengen, men skulle på emo-konsert samme dagen uansett, så det gjorde ikke noe.
EIRIK KYDLAND
Redaktør i musikkmagasinet ENO
– Da jeg i 2010 kom kjørende inn på festivalområdet sammen med to kolleger, og ble møtt av horder med zombie-aktige 17-åringer med sprittusjtegninger i ansiktet og spyrester i munnvikene. De grep tak i bilen, prøvde å rive opp dørene, lo og skrek. Kanskje de trodde vi hadde øl i trunken, ikke vet jeg. Det minnet meg uansett om den gode, gale festivalstemningen jeg opplevde på Roskilde som ung, men som er lett å glemme etter mange år i pene joggesko på sofistikerte Øya. Musikalsk høydepunkt: Yelawolf.
LEO AJKIC
Stunt-reporter, NMG/G-huset-assosiert og manager for A-laget
– Vi lagde jo «Funksjonshemmet»-videoen sist vi var på Hove, så det var et kult minne for alltid. Siden den ligger på youtube og greier. Hele den dagen var fett: vi hadde spillejobb, så ravet vi videre hele gjengen på noe kidslovebass-greier eller et eller annet! Og tiden før grillet vi og levde hyttelivet.
LARS VAULAR
Norges beste rapper
– Konserten vår i 2010 i amfiet. Beste scenen på hele festivalen, mange tusen mennesker som festet skikkelig hardt, selv om vi spilte allerede klokken fire på ettermiddagen. Yelawolf hadde varmet opp for meg, og jeg hadde med meg en haug med tjommier på tur. Så det var veldig god stemning på scenen, så vel som i publikum. Etterpå koste vi oss på stranden.
NAM NGUYEN
Sjefsideolog og låtskriver i Fjorden Baby!
– Må jo være den eneste gangen vi selv spilte der, i 2008. Noen husker at vi ble evig disset i Dagbladet for vår opptreden på Hove. Bare fem måneder tidligere hadde vi blitt legendeerklært med debutalbumet vårt: Genius det ene og det andre. Det er jo fett for et band som bare ett år før var nok et Blink 182-coverband i Bergen.
Mikal (Telle, red. anm.) var sikker på at vi skulle vinne Urørt-konkurransen, så han hadde ikke booket noen gigs for slippeturné. Vi vant jo aldri den konkurransen og fikk bare kjeft for det ene og det andre. Da dro vi heller til Berlin og ble Fjorden Gayby! etter voldsom misbruk av klubben Berghain. Vi kom hjem igjen til Hove, utrent og giga low tech. Men i våre øyne var jo vi superultimat, kanskje publikum ikke da var klar for oss. Jeg kjørte ultralatino-stil med sokkene opp til pungen, Arnette catfishbriller, hårnett og nypresset khakis. Hadde det vært idag hadde folk klikket mongo bare by the look. Jeg husker Jan Eivind begynte å grine på grunn av toeren i Dagbladet; det var da jeg skjønte at Jan Eivind alltid vil være den som betyr aller mest for meg noensinne.
Men ja, I digress, det var jo det året Girson ble Festival-Girson, og han ene i Slipknot på ekte rockevis slapp en fis som en salute på backstagearealet til meg personlig før han gikk på scenen. Det var også da Michael Jackson plutselig døde under Prodigy-konserten. Mega nedtur. Meg og Andrew (Amorim, trommis i John Olav Nilsen & Gjengen, red. anm.) var på form under konserten mens ryktene fra øret til øret bare spredde seg som … ikke vet jeg hva det heter, men iallfall ikke «ild-i-vann», mens Keith ironisk nok synger, du vet, «Firestarter»? Jeg elsker jo Prodigy og var klar for festivaleufori, noe jeg egentlig aldri har fått til, men «Out Of Space» forble like sketchy som om Eddie Vedder noensinne vil våge seg ut på å jamme «Alive» igjen på Roskilde-festivalen, er du med? Sannheten er jo at dødsfallet aldri gikk så heavy inn på meg, men kanskje mer det at Prodigy på mp3-spiller til Flem i Gørlitzerpark er gøyere enn å være i Festival-Norge på rohypnol? Aldri mer drugs …
Drøyt utsagn kanskje for en som har megapeil på musikk, men det beste konsertminnet jeg har fra Hove var det drøyt skamløse bergensbandet Major Parkinson. De gjorde heavy inntrykk på meg på en bisarr måte. Casiokids gjorde også noe med meg. Det var også artig å se at Fjorden-banneren fra konserten tidligere på dagen fortsatt hang på scenen under Prodigy-konserten.
Artikkelen er et resultatet av et samarbeid med NATT&DAG.
