Eksportregionen Sørlandet
Sørlandet er Norges desidert største eksportør av industrielle produkter. Eksporten er basert på et variert næringsliv med leveranser til olje- og gassektoren, solcelle-, vindmølle- og bilindustrien, samt høyteknologisk bearbeiding av metaller.
De seneste tallene fra SSB viser at Sørlandet over en 10 års periode har hatt en produktivitetsvekst på 78 % og en vekst i verdiskapningen 59,6 %, Sørlandet har i denne perioden vokset frem som Norges desidert største eksportregion på industrielle produkter. Totalt eksporterte Sørlandet for i overkant av 32 milliarder i 2010 eller 115 118 kroner pr. innbygger. Nærmeste utfordrere er Telemark, Hordaland og Rogaland som eksporterer for henholdsvis 20 milliarder, 16,5 milliarder og 15 milliarder.
Den politiske eliten omfavner Sørlandet
Industrien på Sørlandet blir stadig viktigere for AS Norge. Industriens renessanse i landsdelen har slått rot i den politiske eliten, og politiske tungvektere anvender store og gode ord om industrien i landsdelen. I følge leder av næringskomiteen, Terje Aasland, fremstår Sørlandet ”som et industrielt lokomotiv i Norge”, og fremhever ”hvordan kunnskaps- og produksjonsmiljøene går hånd i hånd i regionen” (FVN, papirutgave, 12.07.10). I oktober 2011 var hele næringskomiteen på en opplæringsvisitt på Sørlandet, og Aasland understreket at den eksportrettede kompetansenæring i landsdelen for alvor har gjort seg bemerket i politikernes indre korridorer.
Da statsminister Stoltenberg var på rundreise på Sørlandet i 2012 uttalte han innledningsvis at ”Sørlandet er mer i verden enn andre deler av landet”. I Lillesand møtte han St. Gobain som produserer silisiumcarbid, et viktig materiale for produksjon av dieselfiltre. ”Det er fantastisk å vite at her i Lillesand foregår det lønnsom produksjon som er med på å gjøre verden renere”. Deretter gikk turen til Risør hvor han møtte bedriften Amek. ”Jeg er mektig imponert. Dere er verdensmestere hver dag. Det er utrolig flott å møte en bedrift som kan omstille seg å møte nye tider med suksess.”
For å understreke at Sørlandet blir tatt på alvor i regjeringskontorene lanserte kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete og næringsminister Trond Giske i 2011, Sørlandsutvalget. Utvalget er satt sammen av ledende personligheter fra næringslivet, akademia og organisasjonslivet på Sørlandet, og vil være et direkte talerør inn i maktens korridorer. Eller som Giske så enkelt sa det: ”Sørlandet skal bli hørt”
Brasil gjennombrudd i 2011
Det første tiåret i det nye årtusenet etablerte Sørlandet seg som landets ledende eksportregion for industrielle produkter. Den mest ekstreme veksten finnes ved å sammenligne juni måned 2006 isolert med juni måned 2007, hvor det var en eksportøkning på hele 92,4%.
NCE NODE (Norwegian Offshore and Drilling Engineering) er Norges sterkest voksende næringsklynge. Fra 2005-2009 hadde klyngen en omsetningsvekst på 35 milliarder. For å sette omsetningen i perspektiv, så tilsvarer det den samlede eksporten til hele den norske fiskeoppdrettsnæringen, ifølge Torger Reve, professor i strategi og internasjonal konkurranseevne ved BI. NODE teller i dag 57 bedrifter spredt over hele Sørlandet, og bedriftene har i dag over 33 % av den samlede leveransen til olje- og gassindustrien i Norge.
National Oilwell Varco (NOV) og Aker Solution har siden starten vært de sterkeste driverne i NODE-klyngen. NOV har sitt norske hovedkontor i Kristiansand. Oktober 2011 ble det USA-eide konsernet tildelt det prestisjefylte oppdraget å være konsernets globale hovedkontor for logistikk. Noe som også setter store krav til Kjevik Lufthavn.
I løpet av de seneste årene har også et tredje selskap tatt steget opp blant de store. TTS Group har sitt hovedkontor i Bergen, men det er i Energy-divisjonen i Kristiansand at hovedaktivitetene ligger og pengene tjenes. Bare i løpet av noen hektiske sommermåneder i 2011 signerte selskapet kontrakter for nærmere 800 millioner kroner, og kunne i januar 2012 melde om selskapets største kontrakt gjennom tidene med en verdi på 730 millioner.
Dette blir imidlertid bare for småpenger å regne sammenlignet med gjennombruddet National Oilwell Varco opplevde i Brasil i 2011. I august ble den største kontrakten i selskapets historie signert. Kontraktens verdi var på totalt 8,2 milliarder kroner. Også TTS og Aker Solutions har fulgt på ved å hentet hjem kontrakter fra Brasil i 2011.
De store baner vei for de små
Flere av de ”mindre” aktørene i NODE-klyngen har i 2011 også hatt grunn til å sprette champagnen. Selskapet med det velklingende navnet Air Products i Kristiansand har kapret hele det såkalte LNG markedet, og kunne i november melde at de hadde signert en kontrakt med Shell verdt 100 millioner kroner. En offensiv adm.dir i Air Products, Tom Cantero, uttalte den gang: ”Vår leveranse til Shell er et resultat av flere års produktutvikling. Vi oppfant teknologien med membranbasert nitrogenutvikling, og vi har klare ambisjoner om å være verdensledende i utviklingen videre.”
Sevan Marine var lenge en børsyngling, men 2011 var et røft år for selskapet. Sevan Marine fikk en skikkelig rutsjetur på børsen, men investor Jens Ulltveit Moe fattet interesse for selskapet før sommeren. En restrukturering av selskapet ble satt igang, og 30. september 2011 kunne Dagens Næringsliv melde at den kanadiske rederigiganten Teekay hadde gått inn som storaksjonær i Sevan. Tidlig i januar 2012 ble Sevan utropt som børsvinner, og i mars 2012 gikk investeringsselskapet Investtech ut med en kjøpsanbefaling på selskapet.
Også utenfor NODE-klyngen har offshore relatert virksomhet hatt grunn til å smile. Lengst vest på Sørlandet i Flekkefjord har Parat Halvorsen kjøpt opp sin argeste konkurrent Kanfa-Tec. og hanket inn en rekke kontrakter den siste tiden. Det lille firmaet Risør Engeneering har på sin side, lengst øst på Sørlandet, blitt kåret til gaselle-vinner 2011 av Dagens Næringsliv for sin utleie virksomhet av serviceingeniører til offshorebransjen. Er du interessert bør du også sjekke Tvedestrandsbedriften Quickflange.
Prosessindustriens teknologiske revolusjon
På 1980- og 90-tallet var det mange synsere som skrev nekrologer om prosessindustrien på Sørlandet. De tok feil. Tvert i mot har den vist en omstillingsevne i verdensklasse. Det er blitt satset på utvikling av teknologi og prosesser som gjør at industrien i dag har en verdensledende posisjon.
I 2007 gikk 9 bedrifter innenfor prosessindustrien på Sørlandet sammen og dannet Eyde-nettverket. Nettverket er i dag utvidet til 10 bedrifter, blitt tildelt Arena status av Innovasjon Norge, har 3000 ansatte og omsetter for 10 milliarder kroner.
Bedriftene i Eyde-nettverket betegner seg som globale enere på sine kjerneområder, og det med god grunn. GE Healthcare på Lindesnes er verdens mest kostnadseffektive fabrikk for produksjon av kontrastmidler. Xstrata i Kristiansand er den vestens største nikkelraffineri og produserer verdens reneste nikkel. Xstrata har også klart det kunststykket å redusere miljøutslippene til luft og sjø på opp mot 99 % siden målingene startet på 1970-tallet. Selskapet meldte i november 2011 at de vil investere 300 millioner i videreutvikling av produksjonen i Kristiansand med påfølgende investeringer i 100 millioners klassen
Alcoa Lista er verdens mest miljøvennlige søderberg-verk for produksjon av aluminium. I 2011 vant de, foran virksomhetene i det globale Aloca konsernet, konkurransen om FoU av en revolusjonerende karbotermiske produksjonsmetode. Eramet Norway i Kvinesdal har også en skryteliste å vise til, og øverst på den står verdensrekord i energigjenvinning av spillvarme.
Farsund Aluminium Casting var egentlig konkurs i 2009. Verdens meste eksklusive bilprodusenter lette over hele verden etter noen som kunne ta over produksjon. De fant ingen. Selskapet fikk nye eiere, og selskapet ble i 2011 tildelt prisen for årets ingeniørbragd. Kundelisten er nå som følger: Rolls-Royce, Bentley, BMW, Mini, Porsche, Daimler (Mercedes-Benz), Ferrari, Jaguar, Volvo og Land Rover.
India og Kina investerer på Sørlandet
Verdens kapitalmarkeder har i tiår investert tungt i Østen, og med store kapitalreserver vender Østen nå blikk mot Vesten for å kjøpe den beste teknologien. Både Kina og India har i løpet av det siste året gjort oppkjøp på Sørlandet. Først ut var China National Bluestar Group som i april 2011 offentliggjorde oppkjøpet av Elkem. Elkem har store deler av sin forskningsvirksomhet i Kristiansand, hvor det blant annet er utviklet en teknologi som reduserer forbruket av energi med 75 % (!) i produksjon av solceller. Tidligere har Elkem også utviklet teknologi for å utvinne microsilica fra store smelteverk. Stoffet anvendes i betong for å bygge ekstreme høyhus. Verdens høyeste bygg, Burj Khalifa, ville aldri blitt bygd uten denne betongforsterkende komponenten.
I februar 2012 var det indernes tur til å få del i kunnskap utviklet på Sørlandet. Binani Industries Ltd. kjøpte opp hele den verdensledende glassfiberprodusenten 3B, og ”glassfiberen” på Birkeland fikk med det en langsiktig industriell eier.
Landets høyeste vekst i kompetanseintensive arbeidsplasser
I 2010 utga NIBR en analyse av regionalutvikling i kompetanseintensive næringer og tjenester. Rapporten viser at Sørlandet er den regionen med desidert høyest vekst i kompetanseintensive arbeidsplasser. Sørlandet kan vise til en vekst på 40 % i perioden 1999-2009. Det er 3 % foran Vestlandet på andre plass og 7 % foran Trøndelagsregionen.

Veksten i den eksportrettede delen av næringslivet på Sørlandet har skapt et voldsomt behov for rekruttering av teknologer og ingeniører. National Oilwell Varco (NOV) i Kristiansand har etablert et eget technical college i Kristiansand, for å styrke kompetansen og skyte fart i rekrutteringen. For denne innsatsen ble de i 2011 kompetanseprisen av nettverksorganisasjonen Agdering.
På UiA satses det tungt på utdanningen i ingeniørfag, og antallet teknologistudenter ved universitetet har i løpet av fem år økt fra 900 til 1500, mens antall uteksaminerte studenter har økt med 72 %. Industrien vet å sette pris på jobben som gjøres på universitetet. Da UiA hadde karrieredag i februar 2012 var over 100 bedrifter representert, for å kjempe om studentenes oppmerksomhet.
Positive ringvirkninger for forskningsmiljøene i regionen
Veksten i eksport og kompetanseintensive arbeidsplasser har skapt spennende samarbeidspartnere for regionens forskningsmiljøer. Sevan Marine brukte for eksempel 50 millioner kroner til studier og modellforsøk fra ideen om runde boreplattformer oppstod til den var klar til å realiseres. I denne prosessen var forskningsmiljøer avgjørende for å dokumentere og verifisere den prisvinnende teknologien.
Eksportbedriftenes suksess og behov var også en viktig faktor, da Teknova ble etablert i 2007. Teknova er et teknisk naturvitenskapelig forskningsinstitutt som produserer anvendt forskning med kommersialiserbare resultater, og har blant annet Aker Solutions, Elkem Solar, JB Ugland Holding og Skeie Group på eiersiden.
Likeledes var støtten fra selskaper som Origo Engineering, Aker Solutions, National Oilwell Varco og Agder Energi avgjørende for at Universitetet i Agder i 2009 vant konkurransen om å få et nasjonalt kompetanse- og ressurssenter for utvikling av kraftproduksjon fra vind til havs – Norwegian Centre for Offshore Wind Energy(NORCOWE).
I 2011 har eksportbedriftene forsynt seg grådig av forskningsmillioner fra nasjonale puljer. Fra Innovasjon Norges miljøteknologipulje hentet bedrifter fra Sørlandet ikke mindre enn 1/3 av hele puljen. Rådgiver i Innovasjon Norge, Lasse Leirfall,skryter av Sørlandets innovasjonsevne
- Når bedriftene i Agder fikk hele 70 millioner kroner av den nasjonale rammen i 2011, kan det kanskje ha sammenheng med at næringslivet på Sørlandet er innovativt og nysgjerrig.
Europas- og verdens grønne mulighet
NORCOWE er bare et av mange ben Sørlandet står på, når den fornybare energifremtiden skal overta for det sorte gulls økonomi. Fornybarergionen er en betegnelse som stadig oftere blir brukt om Sørlandet, og ikke uten grunn.
Agder Energi, Norges tredje største kraftkonsern og har sitt hovedkontor i Kristiansand. Vassdragene som Agder Energi og andre småkraftverk på Sørlandet rår over, kan vise seg å få en avgjørende betydning for en grønnere fremtid i hele Europa. Europa har som mål å senke sine klimagassutslipp med 80 – 95 % innen 2050. For å nå denne ambisiøse målsetningen står Europa blant annet overfor en storslått vindmøllesatsing. Utfordring er at strøm fra vindmøller ikke kan lagres til vinterkalde dager med flau vind. Løsningen på problemet kan bli at overskuddsstrøm fra Europas vindmøller brukes til å pumpe opp vann i overliggende bassenger på Sørlandet. På denne måten kan Sørlandet i fremtiden bli et ”grønt batteri” som forsyner Europa med ren energi når vinden stilner, eller forbruket øker.

- Denne modellen viser grunnprinsippet i hvordan vann løftes fra et nivå til et annet med overskuddsstrøm fra Europas vindmølleparker.
- Illustrasjon:Helge Steinnes
Noen av NODE-bedriftene er mest kjent for å levere laste- og losseteknologi til olje- og gassindustrien, men bedriftene ser også for seg gigantiske leverranser til fremtidige offshore vindmølleparker. Bare i den planlagte vindmølleparken utenfor Storbritannia har aktører i NODE pekt på at det ligger kontrakter for opp mot 45 milliarder kroner som den sørlandske industrien kan være med å kjempe om. Kompetansen som NODE-bedriftene besitter, kan være avgjørende for å lykkes med vind til havs. Det har gitt ordførere i Stavanger og Bergen våte drømmer om et trekant samarbeid med Kristiansand om vind til havs.
Vind- og solcelleindustrien har en solid posisjon på Sørlandet. Elkem Solar, Vestas Castings Kristiansand, Saint-Gobain Ceramic Materials og 3B Fiberglass Norway i Eyde-nettverket leverer produkter til den globale vind- og solcelleindustrien. I tillegg har Vetro Solar, som utvikler verdens største anlegg for prosessering og produksjon av glass til solcelleindustrien, sitt hovedsete i Kristiansand. I 2011 ble for øvrig Vetro Solar tildelt den norsk-tyske næringslivsprisen for denne satsningen i Tyskland.
Nye revolusjonerende grønne teknologier er også i ferd med å se dagens lys på Sørlandet. Viking Development Group, ledet av supergründer Tore Hanssen-Tangen, kan revolusjonere energi markedet med sin CraftEngine. Gjennom en kasse på størrelse med en vaskemaskin vil de sette husstander i stand til å produsere sin egen strøm, og forsyne overskuddsstrøm til andre husstander. Vi kan altså i fremtiden bli selvforsynt med strøm, og få en hyggelig bi-inntekt ved å forsyne strømnettet med det vi selv ikke bruker.
Også i Arendal er en spennende grønn teknologi i ferd med å se dagen lys. Bedriften Flumill ønsker å ta i bruk tidevannet til å produsere energi, og har utviklet en såkalt tidevannskrue til å hente ut energi fra havet. Produktet er skalerbart, kan settes i små elver som store tidevannsstrømmer, og reduserer behovet for vedlikehold drastisk. Se film.
Sørlandet er med andre ord sterkt posisjonert innenfor fire av fremtidens viktigste alternative energikilder: Vind-, vann-, tidevann- og solenergi.














